I forslag til SVs nye arbeidsprogram, går et flertall inn for å gjøre videregående utdanning obligatorisk. Jeg er veldig kritisk til dette forslaget. Det er bekymringsfullt at frafallet er høyt, spesielt på yrkesfag og blant gutter. Likevel er forslaget om å gjøre videregående utdanning obligatorisk å skyte spurv med kanon. Det finnes dessverre ikke et enkelt tiltak som vil løse frafallsproblematikken, men å tvinge all norsk ungdom til å måtte gjennomføre videregående utdanning, enten de vil eller ikke, og om de er motivert eller ei, er høyst problematisk.
Det å ikke fullføre videregående opplæring øker sjanse for utenforskap, uføretrygd, dårligere levekår og helse gjennom hele livet. FAFO beregner at de samfunnsmessige kostnadene for hvert kull er konservativt estimert til om lag 5 milliarder kroner for hvert årskull. Samtidig viser også FAFOs og NIFUs ny bok ”De frafalne” at for noen er avbrudd snarere er en del av løsningen for å gjøre noe de frafalne selv opplever som mer meningsfullt. Mange frafallene får også jobb etter de avslutter utdanningen, og andre kommer tilbake når de blir eldre. Frafall skal derfor ikke undervurderes, men heller ikke overdrives.
Problemet med obligatorisk videregående er ikke bekymring for frafall, men derimot troen på at tvang kan løse problemet. Årsaken til frafall er sammensatt og det finnes ikke et tiltak som vil løse problematikken. Det pekes på alt fra tildliginnsats på grunnskolen, bedre rådgivningstjenester, styrking av yrkesfag, lovfestet rett til lærlingeplass, bedre etterutdanning og voksenopplæring for å nevne noen.
Men å tvinge ungdom til å sette seg på skolebenken er ingen god ide. Det finnes både formelle og uformelle veier inn i arbeidsmarkedet. Det klassiske eksempelet er den selvlærte data-eksperten som tilbrakte skoledagene på ”gutterommet”. Det er derfor ikke sikkert mer utdanning er den riktige veien for oss alle. Selv om utsiktene er dårligere om du ikke fullfører videregående, går det faktisk ikke så halgærent med mange. Og selv om utsiktene som gruppe er dårligere for de frafalne, kan ikke staten av den grunn tvinge folk til å ta videregående skole.
Obligatorisk videregående kan også fort bli en sovepute. For å redusere frafallstallene trengs en bred og koordinert innsats fra skole, arbeidsliv, fylkeskommuner, kommuner og stat. Det er ingen automatikk i at alle disse tiltakene styrkes og iverksettes bare fordi det innføres et forbud mot å avslutte videregående utdanning.
I dag har alle rett til videregående. Obligatorisk videregående vil ironisk nok gjøre denne ideen om ”utdanning for alle” om til utdanningstvang for de som ikke ønsker, er motivert eller takler videregående skole.
Ingvild Reymert, Nestleder i Oslo SV