Uttalelse vedtatt av Fylkesstyret i Oslo SV, 18.06 2020
Vi ble kjent med Bergljot Gjelsvik i fjor høst gjennom Brennpunkt-dokumentaren “Fallet”. Bergljot jobbet som forsker i Oxford da hun en dag hadde et stygt fall ned trappen på arbeidsplassen sin. Hun fikk en ryggmargsskade som gjorde at hun må bruke rullestol og hun fikk et assistansebehov som helsefaglig personell vurderte til å være 45 timer per uke. Hun kjøpte seg en leilighet i Oslo og søkte bydel Frogner om 45 timer brukerstyrt personlig assistanse (BPA) ukentlig. Hun fikk et vedtak på 11 timer fra bydelen. Bergljot klaget til Fylkesmannen og fikk medhold. Fylkesmannen kritiserte bydel Frogner for “Manglende utredning, rettsanvendelsesfeil og svikt i selve avgjørelsen”, og opphever bydelens vedtak. Etter halvannet år der hun bor på demensavdelingen på Ullern helsehus, gir Bergljot opp. Hun flytter til bydel St Hanshaugen og får den assistansen hun trenger.
I Dagsavisen i februar har vi kunnet lese flere innlegg om Sanaa (2 år) i bydel Gamle Oslo. Et samlet legeteam på Ullevål universitetssykehus har konkludert med at familien har behov for tilsyn og avlastning 24 timer i døgnet. Da de søkte bydel Gamle Oslo om assistanse fikk de tilbud om 16 timer BPA. De klaget på vedtaket, da de mente det ikke var forsvarlig for Sanaa. Etter seks måneder fikk familien svar. Tilbudet var redusert til 12 timer BPA og tilbud om plass i barnehage, selv om familien har legeerklæring på at Sanaa ikke kan gå i barnehage på grunn av hennes nedsatte immunforsvar.
I Debatten på NRK kunne vi i februar høre om Hannah (19 år) som har saksøkt staten, siden hun ikke får dekket sitt assistansebehov i kommunen hun bor i. I retten fikk hun høre at hun kunne drikke mindre vann, eller bare bruke bleie for å slippe hjelp om natten. De mente også at hun kunne være mindre sosial på dagen, eller få noen til å spille inn det som blir sagt på skolen, slik at hun slapp å dra dit og heller spare timene med assistenter til natten. Hannah tapte saken.
1 av 3 har mistet eller fått redusert tilbudet om BPA under koronakrisen i følge en ny undersøkelse fra Norges Handikapforbund, og foreldre som måtte holde pleietrengende barn hjemme fra skolen, har fått avslag på utvidet assistanse i denne perioden.
Disse sakene er ikke triste enkeltskjebner, men tydelige eksempler på den systematiske nedprioriteringen av rettighetene til mennesker med funksjonsvariasjoner. Felles for alle disse sakene er at bydelen eller kommunen har vurdert assistansebehovet som mye lavere enn det spesialisthelsetjenesten har. BPA setter mennesker i stand til å leve selvstendige liv. Det gir Hannah mulighet til å ta en utdannelse, og Bergljot mulighet til å være i jobb. Det gir Sanaas mamma og pappa muligheten til å være foreldre for alle barna sine. Det gir andre muligheten til å kunne gå på do når de vil, og til å ha venner på middagsbesøk, eller til å være aktiv i organisasjonslivet. Kort sagt gir BPA funksjonsvarierte mennesker mulighet til å leve som alle andre. Dette er bra for den enkelte, men ikke minst er det nyttig for samfunnet som helhet.
BPA ble gjort til en lovfestet rettighet av Stortinget 1. oktober 2017. Men det ligger fremdeles mange begrensninger i denne rettigheten, slik at de som har behov for assistanse har fått en litt uklar rettighet. Over dette ligger at alle har rett til nødvendig helse- og omsorgstjenester fra kommunen. Det kan være et stort sprik mellom det en bydel mener er nødvendig tjenester og det som for store deler av befolkningen er et alminnelig aktivt liv. Stortinget har ikke gitt kommunene ekstra penger til å utvide tilbudet om BPA. De har forutsatt at på dette bare er en ny og mer fleksibel måte å organisere tjenestetilbudet på, ikke nødvendigvis et utvidet tilbud. Dette har satt bydelene i en litt vanskelig situasjon, hvor det forventes et klart bedre tilbud, men finansieringen må gjøres gjennom omdisponering av ressurser. I 2019 kom det endelig en hovedavtale for de som skal jobbe som BPA, som løser mye av spenningen mellom det å ha et godt og fleksibelt tilbud og ordnede arbeidsforhold for de ansatte. Det er allikevel fremdeles en utfordring å rekruttere et tilstrekkelig antall folk til å fylle behovet. Det ligger nå mange saker hos Fylkesmannen, som vil avklare hvor langt retten til BPA går. SV ser det som en selvfølge at bydelene oppjusterer sitt tilbud, i tråd med avgjørelsene hos Fylkesmann, slik at det blir slutt på at et så stort antall saker forsinkes av en sånn behandling. SV har på Stortinget jobbet aktivt for å utvide retten til BPA. Oslo SV vil aktivt støtte dette arbeidet.
Oslo SV vil: