Men så leser jeg at Kirkens Bymisjon/Røde Kors måtte avvise 16 bostedsløse natt til mandag. Det var ikke rom i herberget. Natt til tirsdag sto enda flere i kø for å få en seng for natta.
– I natt har jeg sovet i et søppelrom på St. Olavs plass, sa Kjell Gunnar Holten (49) til Osloby.no, mens han graver ut en røyk med den ene hånden og finner frem lighter med den andre. Etter en lang og «varm» vinter opplevde Oslos innbyggere at kulden virkelig festet grepet i helgen som var. Noen merket det mer på kroppen enn andre. Holten var blant dem.
Byens bostedsløse skal gang på gang måtte oppleve at det er et knapphetsgode å få dekket det helt fundamentale behov for en seng å sove i. Samtidig som det gjentas gang etter gang her i Rådhuset at ingen skal være tvunget til å sove ute, ser vi gjennom nyhetsoppslag at virkeligheten er en annen.
Jeg mener Oslo kommune gjennom dette bryter sine forpliktelser etter lov om sosiale tjenester i NAV § 27, som pålegger kommunene å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.
Jeg leser at sosialbyråden hevder at “Oslo kommune tilbyr sosialhjelp og overnatting til alle Oslo-borgere, og at kommunen natt til mandag hadde fire ledige akutt-tilbud via sosialtjenesten.” Men det betyr jo i så fall at byråden forteller at Oslo ikke klarer å koble ledige senger med køen av bostedsløse, men viktigst: byråden forteller at Oslo ikke hadde akutt-overnatting å stille opp med for 12 av de 16 som Kirkens Bymisjon måtte avvise den kvelden. Disse situasjoner gjør at Kirkens Bymisjon har måttet lage en prioriteringskø i forhold til hvem som skal få plass i herberget, der kvinner og menn over 60 år får komme først. Sånn kan vi ikke ha det.
I samme artikkel leser jeg at byråden opplyser “at kommunen åpner overnattingstilbud for utenlandske statsborgere dersom det blir 10 minusgrader eller kaldere.” Dette kan med god grunn sees som særs inhumant. Det må være behovet som bestemmer, og ikke en rigid fiksering på gradestokken.
Liv og helse er truet gjennom store deler av året når man må sove ute og bli jaget pga campingforbud. Jeg kjenner ingen andre europeiske byer med tilsvarende rigiditet. F eks åpner byen Frankfurt en stor T-banestasjon for overnatting fra 1.nov og ut mars. Politiet verner de overnattende, som ofte er 150-160 personer.
Samtidig blir jo dette litt paradoksalt når flertallet i Oslo bystyre i fjor vedtok et forbud mot å sove utenbys i Oslo sentrum: “I offentlige parker, grøntarealer, friområder, på veier eller plasser i tettbebygd strøk er overnatting, camping, telting eller lignende forbudt, uten særskilt tillatelse fra kommunal myndighet.” Om politiet derfor nå skal følge opp politivedtektene må flere av byens bostedsløse puttes i kasjotten, dersom de ikke etterkommer politiets pålegg om å fjerne seg, og ikke betaler boten. Paradoksalt nok kan de gjennom dette få en seng å sove i, i Oslo fengsel.
For å omskrive en uttalelse fra advokat Geir Lippestad: Hvis det ikke hadde vært for organisasjoner som Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, hadde folk frosset og sultet i hjel i dette landet, og da kunne vi ikke ha snakket om menneskeverd på samme måte som vi gjør i dag. Hvis avisoverskriften hadde vært: 10 bostedsløse døde under ei bru på Grønland, hva skulle vi sagt til barna våre? «Jo, vi visste de var der, men vi gjorde ikke noe»?
Skrevet av Ivar Johansen, Bystyremedlem for SV.
Denne saken fremmes som en interpellasjon fra bystyremedlem Ivar Johansen til Oslo bystyre 5. februar 2014. Her ber han byrådet klargjøre hva som er situasjonen, og hvordan man kan sikre at ingen mot sin vilje blir tvunget til å sove utendørs. Forslaget til vedtak lyder: Bystyret ber byrådet sikre at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig med midlertidige overnattingsplasser, slik at ingen bostedsløse må henvises til å sove ute.
Kommentarer kan rettes til Ivar Johansens blogg.
Hovedfoto: «Homeless in Brussels» avTodd Mecklem (CC BY-NC-ND 2.0)