Forside Oslo 2030

Oslo 2030

Publisert av: Roman Linneberg Eliassen Publisert: 05. januar 2016
Oppdatert: 05. januar 2016 Lesetid: ca. 3 min
Oslo SVs representantskap har satt ned et byutviklingsutvalg som i første omgang har fått i oppgave å identifisere de viktigste trendene og problemstillingene i utviklinga av Oslo som by fram mot 2030. I andre etappe skal utvalget legge fram noen scenarier og et prinsipprogram som synliggjør og forklarer hvordan Oslo SV vil arbeide med byutvikling og sosial boligbygging fram mot 2030

 

Utvalget ønsker å motta innspill til sitt arbeid på følgende epost: svbyen2030@gmail.com

Utvalget består av:

Utvalget har skissert fire overordnede spørsmål om byutvikling:

  1. Hvordan skal vi i SV definere byutvikling? Handler det om hvor det bygges, hvordan det bygges, hvordan byen henger sammen eller er det noe mer?
  2. Hva er grensene våre? Hva kan vi ikke gå med på? Er det fjordområdene, er det høyden, er det marka, er det parkene?
  3. Kan vi fordele boligutviklinga mer rettferdig? Hva skal til for at vi realistisk kan endre hvordan byen vår ser ut, og vil vi det?
  4. Hvilke krav kan vi stille til byen vår? Hva trenger vi, egentlig?

Utvalget presenterer også noen reelle dilemma som Oslo SV bør diskutere i byutviklinga

Når SV er en del av flertallet som skal styre Oslo, vil vi i større grad bli tvunget til å velge mellom ulike gode saker eller viktige hensyn. Her er fire byutviklingsspørsmål som SV bør avklare sitt syn på tydeligere.

Retninga for byvekst
Den strategien som Oslo kommune har lagt til grunn i kommuneplanen, og som det ser ut til å være nokså brei enighet om, er «innenfra og ut, østover». Sentrumskjernen skal vokse gjennom å transformere ikke-intensive næringsområder som ligger i utkanten av sentrumskjernen. Veksten skal gradvis flytte seg oppover i Groruddalen, og starter med Hovinbyen og områdene rundt. Bakgrunnen for denne strategien er at en større sentrumskjerne reduserer transportmengden, og forutsetter mindre infrastrukturutvikling enn utbygging lengre ute. Denne type transformasjon framstår for mange som mindre konfliktfullt enn å bygge by rundt t-banestasjoner i ytre del av byen.

En alternativ tilnærming er å si at veksten ikke bare skal komme i overgangen mellom Groruddalen og Indre øst, og at kommunen i stedet skal legge til rette for bymessig utbygging med høy tetthet rundt flere t-banestasjoner på de vestlige linjene. Bakgrunnen for en sånn strategi er et ønske om å øke andelen blokkleiligheter i ytre vest formodentlig for å få en mer blandet by, og å unngå at Østkanten får alle de (påståtte) ulempene ved nybygging. Denne strategien flørtet SV tidvis retorisk med i opposisjon, men mener vi det?

Støy versus klima
I kommuneplanen som nylig ble vedtatt, er nokså store område unntatt fra de vanlige krava til støykvalitet der en bygger boliger eller andre støyfølsomme formål. Kommunen legger altså opp til å bygge mange boliger der det egentlig er for høyt støynivå etter nasjonale retningslinjer, noe som gir økt fare for helseplager. Bakgrunnen for dette er at mange av de mest sentrale og kollektivnære områdene er veldig støyutsatte, og for så vidt utsatte for dårlig luftkvalitet òg. Skal en bygga en klimavennlig by, er det her en må bygga.

Synes SV at dette er greit, eller vil vi stille strengere støy- og luftkvalitetskrav – og godta at mindre av utbyggingen kommer på de mest klimavennlige stedene?

Fortetting i eksisterande drabantbyar
Det kommer fra tid til annen opp planforslag som legger til rette for kraftig fortetting i eldre drabantbyer. På Oppsal er dette under bygging. På Lindeberg og Furuset er planer under behandling, og i kommunen sin egen områdeplan for Furuset ser strategien ut til å være kraftig fortetting. Bakgrunnen for at kommunen ser ut til å være positiv til dette er dels at det trengs flere boliger, dels at flere boliger i drabantbyene øker grunnlaget for «urbane kvaliteter» her, som kafeer, flere butikker enn Rema og Europris, og godt kollektivtilbud. Det er heller ingen tvil om at flere boliger nær eksisterende t-banenett er klimavennlig. Fra nærmiljøet møter denne type fortetting ofte motstand, fordi grønne lunger forsvinner, trafikken øker og solen blir tilskygget. Forslagene om utbygging i dag er mye tettere og høyere enn det som kom da drabantbyene ble bygget. Det blir òg påpekt at disse blokkutbyggingene endrer balansen mellom småhus og blokker som finnes i mange av drabantbyene, som Lindeberg.

Hvilket prinsipp vil SV legge til grunn når vi tar stilling til denne type saker. Er dette god byutvikling som kan forbedre drabantbyene, eller rasering av bomiljø?

Prioritering av kollektivtiltak: Fornebu eller Ahus
I opposisjon har SV sagt at vi er for t-banetunell, Fornebu-bane, A-hus-bane og tverrkopling i dalen. I posisjon er vi fremdeles for alt dette, men kan i større grad bli nødt til å prioritere, og mene noe om hva som skal skje først. Tunellen er vel første-prioritet, men hva er 2. prioritet? Er det Fornebu (erstatte mange busser, nye holdeplasser relativt sentralt i byen, stimulere til mer rasjonell utbygging vest for Oslo) eller A-husbanen (prioritere Groruddalen, tilgang til sykehuset vårt, redusere biltrafikken fra Lørenskog som bygger masse nye boliger, kort strekning å bygga)?