Da vi møttes i fjor drømte vi alle om et maktskifte i byen. Det var nok ikke alle som turte å tro på det. Sammen med Arbeiderpartiet, Miljøpartiet de Grønne og Rødt skapte vi et nytt flertall. Det har vært en lærerik opplevelse. Vi har kommet oss helskinna gjennom byrådsforhandlinger, vi har slutta oss til en plattform for ei ny retning for Oslo og vi har fått på plass et lag med tillitsvalgte som andre partier kan misunne oss.
Inga Marte har et brennende engasjement for de som samfunnet har slått ut, og gir seg ikke før hun har løst problemene på et helt grunnleggende nivå. Sunniva er ikke bare en utålmodig pådriver for de miljøtiltaka som virkelig monner, men også uovertruffen koordinator, mens Ivar fortsetter sitt iherdige arbeid i folkets tjeneste. Og Marianne er mor Oslo. Dyktige varaer bidrar til at vi får med oss hva som skjer og til at gruppa holder et høyt faglig nivå på arbeidet sitt.
Det skal merkes at SV er med på å styre byen sa vi under forhandlingene. I dag var jeg og Inga Marte og besøkte Velferdsetaten. Når vi satt der og de presenterte det arbeidet de gjør for folk i byen, så var en av programpostene et innlegg om heltidskultur – nesten helt uten at vi hadde bedt om det. I et innlegg som hovedtillitsvalgt og personalsjef holdt sammen – der har du samarbeid mellom partene i arbeidslivet – fortalte de om hvordan de er i gang med å jobbe systematisk for å skape hele stillinger så langt som mulig, om hvordan de jobber med å trekke inn vikarbudsjettene for å lage sentrale ressurser med faste heltidsansatte som kan dekke behovet for vikarer. Da tenkte jeg at det kommer til å merkes at SV er med på å styre denne byen.
Det er mange som er glad for at det er sånn nå. Inga Marte og Mette var og besøkte bydel Sagene forleden. Da kom en av lederne der til dem og sa at søren heller, nå syns hun det var gøy å jobbe i kommunen igjen. Det var en sånn ny energi, nå var det noen som ville noe.
Det må vi klare å holde på. Noen av de tingene vi jobber med kommer til å tid å få ordentlig på plass. Det at vi har fått gjennomslag for noe i byrådserklæringa betyr ikke at vi kan slippe den saken, og det betyr noe hvem det er som står på for å drive noe gjennom. I byråd er vi i gang med å rulle ut en tillitsreform og ei ny tenkning rundt hvordan kommunen møter barn og hvordan vi skal sørge for at vi kommer inn tidlig nok overfor familier som trenger hjelp, sånn at vi unngår at det går skikkelig gærent. Det skal Inga Marte si mer om i morra.
Samtidig er det helt vesentlig at vi klarer å trekke på de ressursene som finnes i partiet. Alle vi som jobber i eller i nærheten av Rådhuset har en kontinuerlig flom med saker som renner over pultene våre. Vi er nødt til å få på plass noen strukturer som kan bidra til at vi får satt et tydelig SV-stempel på så mange av de sakene som mulig. Vi er nødt til å sørge for at i de store og viktige sakene som handler om viktige retningsvalg for byen, så bruker vi den fantastiske ressursen som dere og de andre medlemmene våre er. En ting er eierskap og forankring, men vel så viktig er det at den kunnskapen som finnes i organisasjonen langt overgår noe av den noen enkeltperson kan sitte på. Denne tankegangen gjenspeiler seg delvis i forslaget til arbeids- og organisasjonsplan som vi skal behandle, der det legges opp til å få på plass flere stående utvalg. Om vi skal lykkes med det, tror jeg det er avgjørende at de får konkrete oppdrag med klare mandater. Det krever at det nye fylkesstyret jobber godt politisk, og at vi klarer å gjøre gode prioriteringer.
Dessverre er det sånn at det er noen helt andre partier som styrer landet som helhet. Høyres sentraliseringsiver kan nok gi oss litt større økonomisk handlingsrom i Oslo, men på en masse andre felt hindrer de blåblå oss i å gjøre det vi vil: De har underfinansiert Oslos barnevern med nesten 100 millioner, de nekter oss å ta i bruk lavterskeltiltak i rusomsorgen og de setter på autopiloten når det kommer EU-direktiver som hindrer oss i å skille mellom kommersielle og ideelle aktører i velferden.
Ser vi videre ut over Europa og verden, er det klart at Norge også merker krisa til flyktningene. Vi som mener at vi bør fortsette å ta vår del av ansvaret for folk på flukt må streve hardt med å komme opp med løsninger som gjør at folk klarer å holde seg positive. Vi veit alt for godt hvor fort det svinger fra solidaritet til svartsyn. Også vi kan bli nødt til å gjøre nye prioriteringer som ei følge av en ny situasjon. Hvis folk opplever at vi ikke håndterer situasjonen, vil de ty til enkle og harde løsninger. Vår viktigste oppgave framover blir å ta imot folk på en skikkelig måte!
Klimakrisa kommer til å prege samfunnsutviklinga så lenge vi lever. Denne vinteren ser ut til å by på nye rekorder i Arktis når det gjelder temperatur og isutbredelse. Klimatoppmøtet i Paris ga oss ett mål, men 200 strategier. Vi har ingen garanti for at andre land gjør jobben. Det er vanskelig å ta inn over seg hvor stor denne oppgaven er, og det er lett å bli motløs.
Fremdeles er det også sånn at menns og kvinners arbeid verdsettes ulikt. Kvinner tar størsteparten av arbeidet hjemme. Det er kvinners seksualitet som betraktes som vare. Kulturelle forestillinger om kjønn og seksualitet legger bånd på menneskers livsutfoldelse, og skaper forskjeller i økonomi og livssjanser. Sånn kan det ikke være.
På alle disse områdene skal Oslo gjøre sin del av jobben. Vi skal være utålmodige pådrivere for en raus, feministisk, rettferdig og grønn by. Vi skal bidra til at de blir bygd nok boliger i Oslo til at alle kan få tak over hodet. Vi skal bidra til at flyktninger bosettes og kommer i arbeid, slik at alle gode krefter tas i bruk. Vi skal bidra til at Oslo blir et fyrtårn for klimakutt, og vi skal bidra til at Oslo gir folk like muligheter, uavhengig av alle de karakteristika som alt for ofte blir brukt til å skille oss fra hverandre – sammen. Bare samhold gir styrke. Bare kamp gir seier.
Godt årsmøte!
(Benjamin Endre Larsens tale til Oslo SVs årsmøte 4. mars 2016)