Solidaritet med den demokratiske venstresiden i Latin-Amerika

Publisert av: Roman Linneberg Eliassen Publisert: 26. mars 2020
Oppdatert: 15. februar 2021
Lesetid: ca. 4 min
Etter flere år med framgang for venstreorienterte politikk og tilløp til utjamning og demokratisering av Latin-Amerika har det kommet store tilbakeslag.

Dessverre har dette blitt hjulpet av mangel på evne til å ta tak i korrupsjon, løse de mest nærliggende utfordringer i økonomien og til dels vilje til å berike seg selv fra venstresidepolitikere. Høyrepopulister har kommet til makten og har startet med systematisk nedbygging av demokrati, og i mange tilfeller tilbakefall til undertrykkende metoder for å bekjempe kritikere og aktivister for miljø, menneskerettigheter, fagforeninger og urfolk. Dette er svært bekymringsverdig sett i lys av et innskrenket handlingsrom for sivilt samfunn og økt press på menneskerettighetene.

Oslo SV er bekymret for utviklingen i flere land i Latin-Amerika. Vi er vitne til enorme miljøødeleggelser, storstilt privatisering og en enorm glemt flyktningkrise på store deler av kontinentet. Samtidig har Norge trappet ned sine partnerskap med Latin-Amerika i bistanden og kuttet betydelige midler i regionen. Vår solidaritet og oppmerksomhet kan bidra til fredeligere og mer demokratiske løsninger!

Det siste året har vi sett en vriding fra en til dels venstreorientert politikk til høyre-populistiske styresett i enkelte land i Latin-Amerika. Dette har medført at den politiske, sosiale og økonomiske situasjonen har blitt forverret. Dagens utvikling i Latin-Amerika bør ikke gå under radaren. Vår solidaritet og oppmerksomhet kan bidra til fredeligere og mer demokratiske løsninger! Det er spesielt seks land vi vil trekke frem som eksempler, med krav til handling i hvert av eksemplene.

Som resultat av at norsk bistand konsentreres om stadig færre land har støtten til Latin-Amerika sunket betraktelig over de siste årene. Oslo SV støtter en økning av norsk bistand til Latin-Amerika.

Venezuela

Venezuela har i flere år vært i politisk, sosial og økonomisk krise. Det siste året har den humanitære situasjonen drevet mellom 3 og 4 millioner mennesker på flukt fra Venezuela. I samme periode har to presidenter rivalisert om makten, uten å løse de sosiale og økonomiske problemene. Siden mai 2019 har Norge bistått med å tilrettelegge for forhandlinger mellom opposisjonen og regjeringen i Venezuela. Disse forhandlingene ble suspendert i august 2019. Kaoset i Venezuela fortsetter, og det haster med å få på plass en fredelig og langsiktig løsning. Landet står nå ovenfor en mulig voldelig konflikt samt at den humanitære krisen forverres. Norges regjering har gjort en viktig jobb og lagt grunnlag for en rolle som fredsmekler ved å ikke akseptere Guaido som president, men disse prosessene står nå i fare. Oslo SV vil at Norge skal yte humanitær bistand til folket og ta klart og tydelig standpunkt for en politikk som gjenoppretter demokratiske prosesser i Venezuela.

Colombia

Den skjøre fredsprosessen i Colombia står i fare for å gå i oppløsning. Den høyrevridde regjeringen gjør alt i sin makt for å trenere fredsavtalen som forrige president undertegnet, og som Norge medvirket til. Den politiske, økonomiske og sosiale situasjonen i landet er nå nesten nede på samme nivå som før fredsforhandlingene begynte. Tidligere geriljaledere og medlemmer blir fortsatt likvidert. Det er svært urovekkende at geriljagrupper igjen har tatt til våpen for å forsvare seg. Dette inkluderer landets største geriljagruppe FARC som nå har brutt med fredsavtalen som ble inngått i 2016 med Colombias statlige myndigheter. Samtidig er det fortsatt mange tidligere geriljasoldater som står fast ved avtaleforpliktelsene. Urbefolkningene ønsker å ta vare på livsgrunnlaget til planeten og artsmangfoldet, men havner i kryssilden mellom hæren, paramilitære og geriljagrupper. De siste årene har mange urbefolkningsledere blitt drept i konfliktene.

 Oslo SV vil at Norge bistå Colombia med implementering av fredsavtalen blant annet gjennom økte bidrag til Oppfølgingskommisjonen, støtte til fred- og forsningsarbeid,særlig i områder som har vært hardest rammet av konflikten, samt støtte opp om ivaretagelsen av urfolks rettigheter.

Brasil

I Brasil står den ekstremt høyreorienterte presidenten Bolsonaro for en politikk som ignorerer både urfolks rettigheter og den globale klimakrisen. Med presidentens godkjenning har enorme skogområder i Amazonas blitt satt i brann. Verden står ovenfor en global klimakrise, og skogbranner som den i Amazonas bidrar til å forsterke krisen.  Oslo SV krever en kraftig reaksjon fra norsk side på politikk som ikke er med på å reversere klimakrisen. Det må også gjennomføres tiltak som sikrer at norske firmaer som er representert i Brasil ikke bidrar til forverringa av situasjonen i Amazonas.

Chile

I Chile blusset urolighetene og misnøyen med den politiske ledelsen til nye høyder i november i 2019.  Protester mot den politiske ledelsen i landet, ble først igangsatt av studentene. Situasjonen forverret seg etter at regjeringen i landet satte inn militære styrker mot demonstrantene og innførte portforbud. Likhetstrekkene fra diktatur-tiden er fremtredende. Demonstranter blir arrestert, voldtatt og torturert av militærmakten. Oslo SV krever at Norge fordømmer den militære maktbruken mot demonstrantene og at Norge   støtter de som jobber for demokrati og menneskerettigheter i Chile.

Bolivia

Bolivia, som tidligere har vært et av de aller fattigste landene i Sør-Amerika, har de siste 15 årene hatt en positiv økonomisk utvikling som har tjent landets fattigste. Evo Morales, som ble avsatt i det som åpenbartvar et statskupp, flyktet landet i november 2019, og Jeanine Áñes erklærte seg selv president. Det skal holdes nyvalg i mai i år og det er grunn til sterk bekymring for om dette vil bli rettferdig

Nicaragua

Nicaragua var i 2018 preget av folkelige protester mot regjeringens politikk og bruk av vold for å undertrykke demonstranter. Protestene ble utløst av planlagte pensjonskutt som raskt eskalerte til landsomfattende demonstrasjoner mot et undertrykkende regime med tydelig krav om demokrati og ytringsfrihet. I løpet av de første dagene av protestene ble tretti drept. Situasjonen for menneskerettighetsforkjempere er prekær.

Uttalelse vedtatt av Fylkesstyret i Oslo SV, 26.03 2020