SV vil at Tøyen løftes videre opp, ikke rives ned.

Det nye «vestkantbyrådet» i Oslo har oppmerksomheten rettet mot mer privilegerte deler av byen. Nå må vi som bryr oss om Tøyen stå sammen.

I sak etter sak viser dagens byråd at de først og fremst jobber og lytter til de med mest i byen vår. Det går utover områder av byen som har utfordinger med levekår og som trengs å løftes.

SV glemmer aldri Tøyen, derfor har vi foreslått 15 tiltak for å fortsette tøyenløftet:

1. Gjør Gamle Munch til et permanent kulturhus
2. Bevar Tøyen Arena
3. Fullfør Hagegata 30 som et boligsosialt fyrtårn og skaff flere rimelige boliger
4. Rust opp Kolstadgata og utvid skolegården
5. Reduser husleien i de kommunale boligene
6. Sørg for at Tøyen har et lavterskel aktivitetshus
7. Gi ungdommene jobber, fritidsaktiviteter og steder å være
8. Bevar K1-klubben
9. Puss opp den gamle rektorboligen
10. Behold det lokale næringslivet og de åpne møtestedene på Tøyen torg
11. Styrk skoleøkonomien
12. Støtt frivilligheten med lokaler og driftsmidler
13. Hold prisene nede på det nye Tøyenbadet
14. Skaff flere kommunale boliger og innfør leie-til-eie
15. Prioriter sykkel, gange og gateliv foran biltrafikk og farlige skoleveier

Les hele kronikken vår som ble publisert i aftenposten 24.04.24

Det nye «vestkantbyrådet» i Oslo har oppmerksomheten rettet mot mer privilegerte deler av byen.

Lyden av barna i orkesteret. Lukten av svett ungdom i Tøyen Arena. Smaken av samosa på gatefest. Følelsen av fellesskap på det meråpne biblioteket. Mangfoldet på Tøyen er noe helt unikt.

For 15 år siden var Tøyen torg et mørkt og dødt sted etter kontortid. Det fantes ingen idrettstilbud, og skolen var truet med nedleggelse. Få barn hadde råd til å delta på AKS (aktivitetsskolen), resten ble henvist ut til en trafikkert gate med varelevering, busser og taxiholdeplass. Tøyen var grovt forsømt av politikerne og ble omtalt som «Oslos tøffeste oppvekstmiljø».

Men i 2013 skjedde det mye. Tøyenfolket hadde fått nok og satte i gang en nabolagsmobilisering som savner sidestykke i nyere norsk historie. Samtidig ble en årelang politisk floke løst på spektakulært vis i Oslo rådhus. Sosialistisk Venstreparti (SV) forhandlet frem Tøyenløftet med det daværende borgerlige byrådet, en omfattende områdepakke for Tøyen i bytte mot at høyresiden fikk bygge nytt Munchmuseum i Bjørvika.

Politikere med kort hukommelse

Mange ting har endret seg på Tøyen siden da. AKS er blitt gratis. Gaten utenfor skolen er blitt bilfri. Tøyen torg er blitt rustet opp og syder av liv både dag og kveld. Flerbrukshallen Tøyen Arena er på plass. Nytt og større Tøyenbad med egen idrettshall åpner om få måneder. Deichmann har fått mer plass, lengre åpningstid og Biblo for ungdom. Aktivitetshuset K1 ble åpnet i et nedlagt kontorbygg. Flere titalls millioner kroner i året har gitt Tøyenbygda mulighet til å dyrke det mangfoldige samholdet den alltid har hatt.

I det gamle Munchmuseet er kunstarven byttet ut med fremtidens kulturuttrykk. Kultureliten er byttet ut med barn, ungdom og lokal frivillighet.

Men er det én ting vi kan lære av Tøyens historie, er det at ingenting kan tas for gitt. Lokal mobilisering er ferskvare, politikere har kort hukommelse, og kampen om budsjettmidler er beinhard.

Nå er Tøyen Arena varslet revet. Det boligsosiale prosjektet i Hagegata 30 er stanset. Fremtiden til Gamle Munch er i det blå. Det nye «vestkantbyrådet» har oppmerksomheten rettet mot mer privilegerte deler av byen.

SV vil at Tøyen løftes videre opp, ikke rives ned.